Inuitter i Canada

Inuittene er sammen med indianerne urbefolkningen i Canada. De kalles også eskimoer, og en fjerdedel av alle inuittene i verden, det vil si ca. 35 000 bor i Canada.

Inuittene lever i arktiske strøk, fra Grønland til Tsjuktsjer. Dette er et område på 11 000 km, og de bor i Canada, Russland, Alaska og Grønland.

Det er ukjent når og hvordan inuittene innvandret til Amerika, men det antas at de gikk over en landbro fra Asia under den siste istid. Inuittene har alltid vært vant til ekstrem kulde. De har levd sammen i små lokalsamfunn, med store avstander mellom samfunnene.  De fleste inuitter har levd av kysten, og fiske, harpuner og kajakk er typiske trekk for inuittene. Også igloer og hundesleder er typisk for inuittene. Spesielt selfangst har vært viktig for overlevelsen i de arktiske strøk.  

Inuittene levde nesten helt isolert fram til 1800-tallet. De ble på 1800-tallet en stor handel av sel og pels til Europa. Etter den andre verdenskrig vedtok Canada at inuittene hadde krav på helse- utdanning og sosiale tjenester. Det dannet seg da små byer med skoler, sykehus og butikker.

Inuittene jakter fortsatt i dag, og pelshandel er fortsatt viktig for inuittenes kultur. Organisasjoner mot sel- og hval – fangst har minsket jakten på sel og hval betraktelig, og det meste av jakten på sel og hval er selvforsyning. De fleste inuittene i dag lever i stor fattigdom, og støtte fra staten er viktig. De fleste inuittene i dag lever på vanlig vis, bor i vanlige hus og går på vanlige skoler. 

http://no.wikipedia.org/wiki/Inuitter_i_Canada

http://snl.no/inuit

Diskutere hvordan religiøs, etnisk og kulturell variasjon skaper muligheter og utfordringer

Etnisitet er en folkegruppe. Folkegruppene har mange kulturelle likheter, ofte har de samme språk, religion, historie og politiske kriterier. Det flerkulturelle samfunnet er lett forklart forskjellige kulturer som lever sammen.

Muligheter

I butikkene kommer det varer fra hele verden. Innvandrere tar med seg sine matvaner til Norge, og det er butikker og restauranter som tilbyr mat fra hele verden. Dette gjør at nordmenn også får tak i mat fra hele verden, og våre matvaner utvides. Pizza, Taco, pasta, hamburger og lignende er mat fra andre deler av verden, som har blitt en del av nordmenns dagligdagse mat. Også måten vi kler oss på, måten vi omgås andre, vårt forhold til andre religioner og hvilke verdier vi synes er viktige er positive ting vi får fra det flerkulturelle samfunnet.

Når vi møter nye kulturer, får vi bedre forståelse og mer kunnskap om andre kulturer. Dette kan motarbeide fordommer, og gjøre oss mer tolerante mot andre mennesker og kulturer.

Siden det er kommet mange nye religioner til Norge, og mange etniske norske ikke lenger er religiøs, er Norge ikke lenger et kristent land. KRL-faget er også avskaffet, og norske barn lærer i dag om mange religioner, ikke bare kristendom. Dette gjør at vi blir mer tolerante og forståelsesfull for andre religioner, og mindre fordomsfulle.   

Utfordringer

De fleste vil tenke at sin egen kultur eller religion er den «riktige» eller den som «betyr mest», og møtet med forskjellige kulturer kan gi grobunn for fordommer og rasisme.

Har du hørt om begrepene salatbolle og smeltedigel? Salatbollen betyr at det er mange kulturer blandet sammen, men at du kan se forskjellene, mens i smeltedigelen er alle kulturene blandet helt sammen, og noen må ha gitt opp sine kulturer.

Når innvandrere kommer til Norge, vil de fleste ha lyst til å beholde sin kultur og sine tradisjoner. De fleste nordmenn vil derimot at innvandrerne skal bli mest mulig som nordmenn. Innvandrere vil da føle seg «tvunget» til å gi opp sin kultur.

Har du hørt om begrepet «kultur-kræsj?» Dette betyr at to kulturer. For eksempel er likestilling mellom kjønnene en selvfølge i norsk kultur, mens i mange andre kulturer er dette ikke tilfelle. Når da innvandrere med denne kulturen kommer til Norge, blir det en kultur-kræsj. Da kan for eksempel menn nekte å forholde seg til kvinnelige sjefer og ledere. Dette er et stort problem.

Som du ser, kommer det både muligheter og utfordringer med tanke på det flerkulturelle samfunnet. Så hva synes du? Er det flerkulturelle samfunnet en positiv eller negativ ting? 

Årsaker til fordommer, diskriminering og rasisme

Fordommer er holdninger og oppfatninger som er basert på mangelfull eller feil kunnskap. Fordommer er basert på følelser, og de gir oss negative tanker om ideer, steder og andre menneskegrupper. Siden fordommer er basert på følelser, vet vi ofte ikke at vi er fordomsfulle, og det er vanskelig å sette skille mellom fordommer og kritisk sans. Fordommer kan komme av sosialisering, hvor holdninger overføres mellom mennesker, fremmedfrykt og holdninger og oppfatninger basert på mangelfull eller feil kunnskap. Dette kan f.eks være hvis du hører om en norm til en religion du ikke liker, så liker du ikke religionen i det hele tatt. Denne ene normen viser ikke hele bildet av religionen, men du får allikevel en negativ holdning til den. Det trenger ikke en gang å være slik at denne normen er sann.

Rasisme er et syn som rangerer mennesker etter medfødte raseegenskaper, religion eller etnisitet. Rasisme kan komme av ideen om at noen folkeslag er mer verdt enn andre, men i dag handler rasisme stort sett om generalisering. Generalisering er å dømme alle i en folkegruppe etter hva noen gjør, f.eks å kalle alle muslimer terrorister fordi noen få muslimer er det.

Diskriminering er å behandle noen dårligere eller annerledes enn andre ut fra følelsesmessige eller tradisjonelle holdninger. Dette kan f.eks være at en person ikke får jobb bare fordi han ikke er etnisk norsk. Diskriminering skjer også hvis to med ulike behov får samme tilbud, f.eks at de med dysleksi må ta samme eksamen som de andre. Diskriminering skjer på grunn av kjønn, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion.

Årsaker til diskriminering er fordommer, generalisering og rasisme. Hvis arbeidsgiver ikke vil ansette noen fra et ikke-vestlig land, kun fordi arbeidsgiver er redd for at han er kriminell fordi det er noe «mange innvandrere fra ikke-vestlige land er,» er dette diskriminering.  Dette er generalisering og fordommer. Hvis arbeidsgiver ikke vil ansette personen fra det ikke-vestlige landet fordi han er mørk i huden, er dette også diskriminering. Dette er rasisme. 

Samisk kultur i Norge idag

Når jeg tenker på samisk kultur, er det første jeg tenker på reindrift, samiske klær, lavvoer og joik. De fleste samene i dag lever ikke slik. De fleste lever, spiser og har de samme jobbene som oss andre. 

På grunn av fornorskningen av samene som skjedde på 1800-1900 – tallet, har mye av den samiske kulturen forsvunnet. Derfor jobbes det for å holde den samiske kulturen, og det samiske språket, i live. 

Hele den samiske befolkningen har rett på opplæring på eget språk både i grunnskolen og ved videregående opplæring. Dette vil gi barn og unge en sterk tilknytning til det samiske språket og samisk kultur.

Antall elever med samisk som hovedspråk i grunnskolen.

Sametinget er samenes parlament. Sametinget skal bestemme over saker som har med samene å gjøre, og bevare den samiske kulturen. Sametinget gir for eksempel tilskudd til 7 ulike samiske medier(2013), som radio, tv-sendinger og aviser. Sametinget gir også tilskudd til 27 ulike arenaer for kulturøvelser(2013), som samiske teatre, samiske museum og samiske festivaler.